Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Loppis’ Category

Ok, så har jeg et ørlite loppemarkedproblem.

image

Selv om vi strengt tatt ikke har bruk for eller plass til fler møbler greide jeg ikke å la denne alderdommelige skjønnheten gå fra meg.

image

Vi får se om vi greier å finne en plassering til den, om noe annet må ut, eller om *gisp* jeg må la den finne et annet hjem.

Ellers greide jeg å nøye meg med småtteri i dag, et putevar, litt nysølv og en krumkakekrummer.

image

Read Full Post »

image

Forrige helgs store loppefunn har kommet opp på veggen på jentenes rom. Jeg synes de passa godt inn, rommets beboere bryr seg ikke nevneverdig.

image

Read Full Post »

Min tur

image

Endelig var det min tur til å gjøre kupp på loppemarked! Det pleier nemlig å være ei trendy dame med favnen full av retrostoffer på veg ut når jeg tror jeg er tidlig ute (og dropper spisse albuer og løping). Men i dag fant jeg dette ubrukte, uåpna settet. Fantastisk fine poser!

Read Full Post »

image

Grefsen Frivillighetssentral har en stor bruktbutikk, og med unnskyldningen at jeg hadde noen poser med ting å gi til dem etter litt rydding tok jeg turen i går. Der viste det seg at de hadde fått inn enorme mengder stoffer og stoffprøver fra en sikkert nedlagt gardinbutikk. Mesteparten var ikke så interessant for meg, men for en slant fikk jeg med meg noen prøveheng av rutete og stripete bomull. Det var slike fargeprøver butikker har hengende, med lapper av alle fargevarianter, og et par større stykker bakerst. Det er litt jobb å demontere, vaske og stryke alle lappene, men så tenker jeg at jeg har supert materiale til for eksempel små lappetepper til barn.

Read Full Post »

…og the twain shall meet omtrent langs Akerselva.

Som småbyjente er det visst en viss treghet i å venne seg til øst/vest-problematikken i Oslo. En ting er å lære om og forstå byens historie og sosioøkonomiske forhold på et teoretisk nivå, men å forholde seg til alle premissene, nyansene, kodene og fordommene i praksis er mer krevende.

Etter ti år i Oslo har jeg funnet en ny måte å forske på øst og vest – loppemarkedene. Jeg har stort sett holdt meg til loppemarkeder i øst og sør, fordi jeg ikke vil bruke for mye tid på kjøring når jeg innvilges en loppisrunde i ensom majestet. Ryktene om de fantastiske loppene på vestkanten har jeg ikke brydd meg stort om. Har jeg dratt lenger vest har det gjerne vært en stund etter åpningstid, og med like langt mellom kuppene som østover.

For noen uker siden la jeg opp ruta litt anderledes, og skulle prøve meg på et av de store loppemarkedene på beste vestkant akkurat da de åpna. Jeg må innrømme jeg ble ganske satt ut av å plutselig befinne meg midt i horder av desperate mennesker som brøyta seg fram. Det var såpass utrivelig og uframkommelig at jeg ikke holdt særlig lenge. Før jeg hadde orientert meg nok til å finne rommene jeg var interessert i, hadde de ekte vestkantloppejegerne spasert avgårde med kule møbler, stoffer, leker og serviser. Svett og sliten, med et par overprisa småsaker som eneste utbytte, vendte jeg nesa hjemover. Med litt tid å gå på fant jeg ut at jeg skulle stikke innom et lite loppemarked i den mest utskjelte delen av Groruddalen.

Maken til kontrast i stemning er det ikke ofte jeg opplever.  Da jeg lette etter stoffer var det en dame som skjønte at jeg jakta på retrotestiler, og lot meg overta et herlig dynetrekk hun hadde tenkt å kjøpe selv. Kakedisken var bemannet av korpsmødre med blond hestehale, afro og hijab i skjønn harmoni. I cafeen var det sitteplass og sjanse for å slå av en prat. Kontrasten var sikkert ekstra stor fordi det var et så mye mindre arrangement, og man ikke trengte å albue seg fram eller gå i kø, men det ble en aldri så liten tankevekker at jeg dro derfra med et par virkelige skatter under armen, mens jeg åpenbart ikke var garva nok for det store vestkantloppemarkedet.

Om man kan lese loppemarkeder som et uttrykk for sosiale og økonomiske forskjeller er sikkert diskutablet, men for meg er det i alle fall en del av å bli kjent med denne rare byen min.

Før jeg blir alt for ordrik får jeg vel også vise fram utbyttet av helgas to loppisbesøk.

Ei søt skål i hvitt pressglass, og noen glassasjetter jeg synes passer i det romantiske sommerhuset jeg drømmer om.

Et par små emaljeskåler i nesten perfekt stand. Under den ene er det et mere med «Emalox Norway» og den andre er merket  «made in Norway».

Et blått glassfat jeg tror kommer fra Magnor, som passer til det litt dypere fatet jeg hadde fra før. Den blå vasen passer veldig godt til fatene, men jeg tror vasene i denne fasongen kommer fra Hadeland glassverk, mens Magnors tilsvarende vaser ikke smalner nederst, men har en jevnere tulipanform. Den mørkerøde lille vasen vet jeg ikke noe om, men jeg synes den var så artig og dropspapirformet, og passet sammen med den blå. Smørblomstene var en gave fra småjentene mine.

 

Og selvfølgelig mer enn nok tekstiler. Øverst det jeg begynner å innse at er bidrag til en samling av vintage barnelommetørklær. Jeg ble letta da jeg kom på at jeg kan lage et lappeteppe av dem, så har jeg i det minste en grunn til å fortsette å kjøpe dem.

Ei fin, rød fillerye fant jeg også, den trenger en liten reparasjon, men når den er tørr etter vask og er amputert med noen centimeter kommer den til å passe perfekt på kjøkkenet. En stor, applikert duk av typen jeg har vist fram før, og noen applikerte og broderte brikker og servietter ble det selvfølgelig også. Et par ok dynetrekk og duker til stoffbunkene, men det kule retrostoffet i hjørnet var bare en liten bit, dessverre.

Denne gangen var det ikke så stor forskjell på utbyttet fra vest og øst, men jeg vokta meg vel for å komme tidlig på første dag.

Hva er deres loppeerfaringer?

Read Full Post »

Ett av helgas loppefunn er et stort brodert bilde i utpreget søttitallsstil. Jeg får nostalgiske vibber, mens den som hang slike på egne vegger den gangen sikkert synes det er for mye av det gode. Nydelig brodert, og jeg liker de lilla tonene mot den gråblå bakgrunnen. Den store, hvite blomsten kan gi assosiasjoner til filigrans, som vi jo liker. På en vegg i koreapanel eller furu ville det blitt for mye for meg også, men på de hvite veggene i sekstitallshuset vårt tror jeg det skal gjøre seg.

Read Full Post »

%d bloggers like this: